Jobbkontroll omtales ofte som selvbestemmelse (autonomi) i jobben og muligheten til å delta i planleggingen av hvordan arbeidsoppgavene skal utføres. En annen dimensjon av jobbkontroll som er nært knyttet til selvbestemmelse (autonomi) er muligheter til å utnytte egne ferdigheter i jobben samt videreutvikling av disse. Det er en gjensidig forsterkende effekt mellom disse dimensjonene ved at tilegnelse av ferdigheter eller kunnskaper er det som vil kunne bidra til å gi medarbeidere forbedrede påvirkningsmuligheter og selvbestemmelse i jobben (Karasek, 1990).
I flere studier har vi sett på hvilken betydning lav jobbkontroll har for ulike helseplager og sykefravær. Lav jobbkontroll er rapportert å være en risikofaktor for ryggsmerter (Sterud, 2013) og psykiske plager (Johannessen, 2014), og i to nye kunnskapsoppsummeringer var jobbkontroll den best dokumenterte risikofaktoren for sykefravær og uførhet.
Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer (Kivimäki, 2012), mentale helseplager (Stansfeld, 2006), samt sykefravær (Knardahl, 2016) og uførhet (Knardahl, 2017).