Figurene viser andel som opplever høye jobbkrav.
Ved å bruke arkfanene kan du se hvordan ulike hvordan svarfordelingen er på arbeidsområder, yrker og andre kjennetegn ved ansatte. Jo høyere verdi, dess større forekomst/eksponering.
Spørsmål stilt i RNNP:
- Krever arbeidet ditt så stor oppmerksomhet at du opplever det som belastende?
- Har du så mange oppgaver at det blir vanskelig å konsentrere seg om hver enkelt oppgave?
- Er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo?
Svarskalaen til spørsmålene er: meget sjelden eller aldri, nokså sjelden, av og til, nokså ofte, meget ofte eller alltid. Spørsmålene har deretter blitt slått sammen. For å bli inkludert i kategorien «Eksponert» må gjennomsnittet for alle spørsmålene som inngår i indeksen være ≥ 3,1.
Se også beskrivelsen av arbeidsmiljørelevans under figuren.
.
Arbeidsmiljørelevans
Høyt arbeidstempo og stor arbeidsmengde er eksempler på kvantitative jobbkrav
Hvorvidt kravene oppleves som høye eller lave, er imidlertid avhengig av individets subjektive opplevelse av kravene og evne til å håndtere disse. Høye jobbkrav kan bli en utfordring ved høy intensitet over lengre tid, men et visst press og nye utfordringer er en viktig del av det som for mange virker motiverende i jobben.
I hvilken grad høye kvantitative krav (krav til tempo og arbeidsmengde) har betydning for ulike helseutfall, varierer mellom studier. I to kunnskapsoppsummeringer fra 2015 konkluderes det med at det er en mulig sammenheng mellom høye jobbkrav og depressive symptomer og at høye jobbkrav har betydning for søvnforstyrrelser (Theorell, 2015, Linton, 2015). Høye jobbkrav i form av krav til tempo og arbeidsmengde (kvantitative krav) har i flere studier blitt assosiert med ulike muskelskjelettplager og stress (Christensen, 2012, Ljoså, Tyssen og Lau, 2011, Sterud, 2013, Sterud, 2014).
Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer (Kivimäki, 2012), mentale helseplager (Stansfeld, 2006), samt sykefravær (Knardahl, 2016) og uførhet (Knardahl, 2017).
Viktige lovkrav
- Styringsforskriften §§ 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, 16 om generelle krav til analyser, 18 om analyse av arbeidsmiljøet og 21 om oppfølging
- Aktivitetsforskriften §§ 33 om tilrettelegging av arbeid og 35 om psykososiale forhold
- Teknisk og operasjonell forskrift § 47 om psykososiale forhold
- Arbeidsmiljøloven §§ 4-1, 4-2 og 4-3 om krav til arbeidsmiljøet
