Arbeidsplasser hvor lufta er forurenset av kjemiske stoffer kan gi skadelige effekter ved innånding. Dette kan for eksempel være gasser/damp fra kjemikalier, støv/partikler generert fra mekaniske prosesser eller røyk/avgasser fra forbrenning eller industriprosesser.

Kjemiske stoffer er for mange en del av arbeidsdagen. Det viktigste tiltaket for å redusere konsentrasjonen av kjemikalier i arbeidslufta er å fjerne eller begrense bruken av produkter som inneholder helseskadelige stoffer, eventuelt erstatte disse med mindre helsefarlige produkter. Dernest kan lukking av prosesser eller bruk av punktavsug der hvor kjemikalier er i bruk, i tillegg til å være påpasselig med riktig justering av ventilasjonen i arbeidslokalet, bidra til å holde konsentrasjonen i lufta under kontroll. Kjennskap til stoffenes iboende egenskaper, kunnskapsbaserte risikovurderinger og riktig vurdering av luftmålinger utført på arbeidsplassen er helt essensielt i det forebyggende arbeidet for å sikre at arbeidstakeren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Antallet som i dag rammes av alvorlige sykdommer knyttet til kjemisk eksponering er totalt sett ikke stort sammenlignet med andre diagnoser som muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser, men helsekonsekvensene for de som rammes kan være svært medisinsk alvorlige og kan i verste fall føre til død. Sykdommer som kols og kreft, kan oppstå etter gjentatte lave eksponeringer over lang tid uten at pasienten har merket symptomer. Når symptomene først oppstår, kan det allerede foreligge en irreversibel skade. I de tilfellene der eksponering har pågått over lang tid, kan det være vanskelig å knytte et enkelt stoff eller en gitt eksponering til helseeffekten som er oppstått. Andre sykdommer slik som allergier, astma eller hudeksem, kan ved siden av de medisinske konsekvensene ha omfattende sosiale konsekvenser i form av at man må bytte jobb eller frafall fra arbeidslivet (noa.stami.no).