Velg en side

Grafen viser andel ansatte innenfor de enkelte yrkesgruppene som svarer at de er litt plaget eller ganske/svært plaget på ulike helseplager.

Spørsmål som ble stilt i spørreskjema var: «Har du i løpet av de tre siste månedene vært plaget av følgende»:

Svaralternativene er: Ikke plaget, litt plaget, ganske plaget og svært plaget.

I RNNP spørreskjema spør vi også om plagene er helt eller delvis forårsaket av arbeidssituasjonen. Da utvalgene for enkelte yrkesgrupper er små har vi valgt å ikke presentere dette på denne siden.

 

Arkfanen «Skader» viser prosentandelen for hvert enkelt yrkesgruppe som har svart ja på spørsmålet «Har du i løpet av det siste året vært utsatt for en arbeidsulykke med personskade mens du var på innretningen/anlegget»

Andelen omfatter både rapporteringspliktige skader og skader som er klassifisert som førstehjelpsskader.

Hjelpearbeider har høyest andel med 16 % som oppgir å ha vært utsatt for en skade, mens gjennomsnittet er på 4 %.

Arbeidsmiljørelevans

Forekomsten av potensielt helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er ulikt fordelt etter yrke

Årsakene til at helse varierer etter yrke, er sammensatte og kan i tillegg til eksponeringer i arbeidsmiljøet knyttes til en rekke faktorer som f.eks levekår, utdanning og helseatferd.

Støyeksponering er den best dokumenterte risikofaktoren for hørselsskade i arbeidsmiljøsammenheng.
Hørselsskade grunnet støy er gjerne noe man pådrar seg i løpet av de første 10-15 årene i yrket. Samtidig eksponering for enkelte kjemikalier og støy, samt eksponering for støy og vibrasjoner samtidig, er antatt å gi større skade på hørselen enn støy alene. Støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Hudlidelser – den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem, og den vanligste lokalisasjonen er hendene.
Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem.  Hudplager og -sykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen eller forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet.

Faktorer i arbeidsmiljøet som kan gi hudplager er kontakt med kjemiske stoffer og fysiske og mekaniske eksponeringer som vann, rengjøringsmidler, metaller (nikkel, krom), løsemidler/avfettingsmidler, biologisk materiale, tørr luft, kulde, varme og friksjon.

Plager i lufteveiene – luftveissymptomer og -sykdommer er vanlig i befolkningen, men for noen kan innånding av forurenset luft i arbeidsatmosfæren være en medvirkende faktor.
Symptomer som tetthet og piping i brystet er en del av det bildet vi ser ved kroniske luftveissykdommer som astma og kols. Innånding av støv og gass på arbeidsplassen kan være en medvirkende årsak til plagene. Plagene kan etter lengre tids eksponering utvikle seg til kroniske luftveissykdommer

Hvite fingre – kan være et resultat av regelmessig og hyppig eksponering for hånd- og arm vibrasjoner.
Langvarig vibrasjonseksponering kan føre til skader på blodårer, nerver, muskler og ledd. Et samlebegrep for skader forårsaket av vibrasjoner er HAVS (hånd-arm vibrasjonssyndrom).

Hodepine – er en svært vanlig helseplage. For noen dreier det seg om moderate og forbigående plager som har en begrenset innvirkning på livssituasjonen, men for mange kan konsekvensene være betydelige.
Det er mange årsaker til hodepine og disse kan variere fra person til person. I arbeidsmiljøet kan hodepine utløses av ulike belastninger som for eksempel tungt arbeid og uheldige arbeidsstillinger til opplevelsen av urimelige krav og annet psykisk press. Dårlig inneklima kan også være en medvirkende faktor.

Smerter i nakken og skuldrene er vanlige, og de kan ha mange og sammensatte årsaker. I jobbsammenheng er det dokumenter at både psykososiale og mekaniske faktorer har betydning for nakke- og skuldersmerter. 
I jobbsammenheng er det dokumentert at vedvarende statiske belastninger av nakkemuskulaturen, spesielt arbeid med løftede armer over hodehøyde og arbeid med foroverbøyd hode over lengre tid, kan øke risikoen for nakkesmerter. Også høye kvantitative krav på jobben kan øke risikoen for nakkesmerter. På den andre siden finnes det studier som indikerer at positive utfordringer kan redusere risikoen for sykemelding på grunn av nakke- og ryggsmerter.

Ryggplager er en vanlig årsak til sykmelding og uførepensjon i Norge. I jobbsammenheng er det dokumenter at både psykososiale og mekaniske faktorer har betydning for ryggsmerter. 
Mekaniske eksponeringer som er vist å gi økt risiko for ryggsmerter og sykefravær grunnet slike plager, inkluderer arbeidsoperasjoner med samtidig løft, foroverbøyd stilling og rotasjon samt arbeid i foroverbøyde arbeidsstillinger uten støtte. Høye kvantitative krav, liten grad av selvbestemmelse i jobben og ensidige arbeidsoppgaver er funnet å være blant de viktigste psykososiale risikofaktor for ryggsmerter. Mange typer ryggplager kan imidlertid bedres ved tilpasset fysisk aktivitet og trening.

Smerter i knær/hofter – risikofaktorer som alvorlige leddskader, overvekt, og langvarig yrkesmessig overbelastning virker sammen med arvelige faktorer ved utvikling av slitasjegikt i hofter, knær og føtter. 
Arbeidsfaktorer som er dokumentert å øke risikoen for slitasjegikt i knærne, er arbeid i knestående stilling og stillestående arbeid over lengre perioder. Tunge løft, spesielt i kombinasjon med kneling, over lengre tid er også vist å gi økt risiko for slitasjegikt i knær og hofter.

Psykiske plager og lidelser kan knyttes til nedarvet sårbarhet, akutte kriser, oppvekstsvilkår, sosiale relasjoner og situasjonen på arbeidsplassen.
Ofte er psykiske plager og lidelser et resultat av flere av disse risikofaktorene, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise de uavhengige effektene av hver enkelt faktor.

For mer utfyllende informasjon om ovennevnte og andre arbeidsrelaterte plager anbefales nettsiden til Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø/NOA

Relaterte tabeller

KONTAKT OSS
Telefon: 51 87 32 00
Professor Olav Hanssens vei 10

4021 Stavanger

Pb. 599, 4003 Stavanger